tirsdag 2. november 2010
Hildegard von Bingen
Hildegard von Bingen. Spenstig dame, hæ? Det er nettopp derfor Guro og jeg valgte å lage rollspill ut fra hennes tekst: Om sykdommens årsak og behandling. Vi har delt det opp slik at vi har både litt fakta og skuespill. Jeg elsker skuespill. Det er så gøy. I hvertfall når temaet er så interesant. Måten de tenkte på før er jo litt spesiell i våre øyne. Det er så mye de ikke visste! Men samtidig er det fortsatt mye vi ikke vet. Om 500 år ler de av oss også. "Hahaha, spiste de bananer? Ikke rart folk fikk kreft."
tirsdag 26. oktober 2010
Hvordan skrive en tekst - FOR DUMMIES
Ja, da er det på tide å blogge litt igjen. Og hva er ikke mer spennende enn å blogge om fremgangsmåte for å skrive en tekst? Ikke veit jeg. Det er heidundrandes spennende, så da er det bare å sette i gang.
- Det er veldig viktig å lese mye. Da har du et godt grunnlag når du senere skal skrive en tekst. Om bøker ikke er aktuelt, kan en ty til aviser. A-magasinet har mange fine artikler. Blader som TOPP og MAG fungerer også. VI MENN godtas. Om ingen ting av dette vekker interesse kan en jo selvfølgelig ty til pronografiske tekster. Det fungerer også.
- Gode ideer er viktig. Rist løs, gå deg en tur, spis en brødskive eller ta deg en pinne før du begynner å skrive. Det er viktig at du er avslappet og holder fokus. Logg deg ut av Facebook og Skype. Å kombinere dette med skriving fungerer som regel dårlig. Tro hva du vil, men jeg snakker av erfaring her!
- Sett opp en disposisjon. Da er det mye lettere å få en god struktur på teksten. God struktur er veldig viktig, ellers kan det bli uforståelig, stressende eller slitsomt å lese.
- Let it flow. Bare skriv og skriv og skriv. La fantasien ta over, hjertet hamre vilt og hjernen jobbe. Ikke vær redd for å ta i. Overdriv. BARE SKRIV DET SOM FALLER DEG INN. Det er slik kunstverk oppstår.
- Etter en skrivefest er det lurte å gå over teksten. Kanskje dempe en overdrivelse her og der. Kutt ut unødvendig fjas og mas. Er det fjas du virkelig er glad i kan du vurdere å flytte det til et annest sted i teksten, men som regel er det lurt å ta bort. For mye fjas kan bli forvirrende og bidra til at leseren bryter ut i gråt av sinne og frustrasjon. Du vil ikke være årsaken til noen ulykker her.
- Det er også lurt å la noen andre lese teksten din. Andres meninger kan ha positiv innvirkning på teksten og bidra til gode endringer. Men det er ikke et must å endre på teksten etter andres tips og råd. Det er ikke alltid det lønner seg å høre på andre. En vet aldri hvem som driver sabotasje. Jeg pleier å bruke Guro. Hun er en god tekstleser og gir ærlige tilbakemeldinger.
Tiden har desverre tatt meg igjen. Dette var en generell oppsummering av noen hovedpoeng som er viktige å følge. Lykke til med skrivingen!
xoxo Sunni
- Det er veldig viktig å lese mye. Da har du et godt grunnlag når du senere skal skrive en tekst. Om bøker ikke er aktuelt, kan en ty til aviser. A-magasinet har mange fine artikler. Blader som TOPP og MAG fungerer også. VI MENN godtas. Om ingen ting av dette vekker interesse kan en jo selvfølgelig ty til pronografiske tekster. Det fungerer også.
- Gode ideer er viktig. Rist løs, gå deg en tur, spis en brødskive eller ta deg en pinne før du begynner å skrive. Det er viktig at du er avslappet og holder fokus. Logg deg ut av Facebook og Skype. Å kombinere dette med skriving fungerer som regel dårlig. Tro hva du vil, men jeg snakker av erfaring her!
- Sett opp en disposisjon. Da er det mye lettere å få en god struktur på teksten. God struktur er veldig viktig, ellers kan det bli uforståelig, stressende eller slitsomt å lese.
- Let it flow. Bare skriv og skriv og skriv. La fantasien ta over, hjertet hamre vilt og hjernen jobbe. Ikke vær redd for å ta i. Overdriv. BARE SKRIV DET SOM FALLER DEG INN. Det er slik kunstverk oppstår.
- Etter en skrivefest er det lurte å gå over teksten. Kanskje dempe en overdrivelse her og der. Kutt ut unødvendig fjas og mas. Er det fjas du virkelig er glad i kan du vurdere å flytte det til et annest sted i teksten, men som regel er det lurt å ta bort. For mye fjas kan bli forvirrende og bidra til at leseren bryter ut i gråt av sinne og frustrasjon. Du vil ikke være årsaken til noen ulykker her.
- Det er også lurt å la noen andre lese teksten din. Andres meninger kan ha positiv innvirkning på teksten og bidra til gode endringer. Men det er ikke et must å endre på teksten etter andres tips og råd. Det er ikke alltid det lønner seg å høre på andre. En vet aldri hvem som driver sabotasje. Jeg pleier å bruke Guro. Hun er en god tekstleser og gir ærlige tilbakemeldinger.
Tiden har desverre tatt meg igjen. Dette var en generell oppsummering av noen hovedpoeng som er viktige å følge. Lykke til med skrivingen!
xoxo Sunni
mandag 18. oktober 2010
Sanninga
Sanninga har mange egenskapar. Den kan svi, gjere vondt, men også gjere deg lykkeleg og glad. Sanninga kan rive laus tristleik eller reparere misforståingar. Det er mye rart ei sanning eller to kan gjere. Eg bruk sanninga mykje, men av og til må en lå vere å bruke sanninga. Om ein bruk sanninga for mykje kan ein ende opp i helvette. Bokstaveleg talt.
Ei anna sanning er at eg er ordentlig dårleg i Nynorsk. Egentleg vil eg ikkje skrive denne teksten i det heile tatt, men eg må. Kvifor? Det er jo lekse dumma! Ein må jo gjere leksa sine! Men om eg kunne velje, hadde eg droppa denne leksa. Det er eit eksempel på ei sanning. Kort og brutal. Andre sanningar kan vere longe. Veldig longe. Om ein skal forklare seg skikkeleg etter ein heime åleine fest, kan sanninga blir gånske lång og grøtete. Kva er di mening om sanninga?
Ei anna sanning er at eg er ordentlig dårleg i Nynorsk. Egentleg vil eg ikkje skrive denne teksten i det heile tatt, men eg må. Kvifor? Det er jo lekse dumma! Ein må jo gjere leksa sine! Men om eg kunne velje, hadde eg droppa denne leksa. Det er eit eksempel på ei sanning. Kort og brutal. Andre sanningar kan vere longe. Veldig longe. Om ein skal forklare seg skikkeleg etter ein heime åleine fest, kan sanninga blir gånske lång og grøtete. Kva er di mening om sanninga?
onsdag 13. oktober 2010
NORSK
NORSK. Jeg er ingen problemer, men det er ikke alle som synes det er like lett. Et vanskelig språk med så mange rare uttalelser og bokstaver kan være vanskelig å lære seg. Endeløse beskrivelser og forklaringer ikke engang nordmenn alltid forstår. Lange, korte, løse og trange ord. Setninger; korte og konsise, lange og vage. Er det rart en blir forvirret? Men det stopper aldeles ikke opp her; vi har TO versjoner av dette hersens språket. Bokmål og nynorsk. Hva i alle dager skal vi med TO? Dette språket som er vanskelig nok fra før. Ivar Aasen og Knud Knudsen kan dra et visst sted.
Abonner på:
Innlegg (Atom)